Hvordan møter vi som mennesker andre kulturer?

Som jeg forklarte i innlegget om hva kultur er, har man lett for å bedømme kulturer som er annerledes enn de vi kjenner til som vår egen. Vi ser en ny kultur og sammenligner den med våre tradisjoner og normer. Vi har to forskjellige måter å møte andre kulturer på, etnosentrisme og kulturrelativisme.

Etnosentrisme er noe man i liten grad har muligheten til å unngå som menneske. Vi vil automatisk bedømme andre kulturers normer og tradisjoner, og måle dem opp mot våre egne. En risiko med etnosentrismen er hvis man oppfatter sin egen kultur, med dens tradisjoner og normer, som den riktigste og beste måten å gjøre ting på. Ekstrem etnosentrisme har lett for å se på at all annen kultur gjør ting ”feil”.  Vi i Norge kjører på høyre side av veien, derfor sier vi ofte at de i London, som fører venstrekjøring, kjører på ”feil side av veien”. Hvis etnosentrismen blir dratt for langt kan det fort bli en grobunn for fordommer og rasisme. Etter terrorangrepet mot Twin Towers i USA, er det for eksempel noen som sier at: ”Alle muslimer er terrorister”. Dette er et eksempel på et ekstremt ytterpunkt i etnosentrismen.

Kulturrelativisme er den motsatte måten å tilnærme seg en kultur på enn etnosentrismen. Kulturrelativismen går ut på at en kultur kun kan bli forstått på deres egne premisser. Dette innebærer at vi ikke kan måle en ukjent kultur opp mot vår egen kultur, vi må derimot prøve å se den ukjente kulturen slik de ser på den selv. På en måte må man derfor sette seg inn i den fremmede kulturen med deres øyne, for å fullt ut kunne forstå hvordan den fungerer. Vi må huske på at kultur ofte formes ut av det samfunnet man lever i, derfor må man kunne klare å sette seg inn i hvordan samfunnet rundt den fremmede kulturen fungerer. I ekstreme tilfeller av kulturrelativisme bør man ikke vurdere en kultur ut fra sin egen kultur, og man bør derfor heller ikke blande seg inn i deres måte å gjøre forskjellige ting på. Hovedtanken med kulturrelativismen er at hvis man skal forstå en annen kultur, og andre menneskers måter å leve på, må man sette seg inn i deres livssituasjon. Man må leve seg inn i kulturen for å kunne få et riktig innblikk i hvordan den fungerer.

Det er imidlertid viktig å huske at etnosentrisme og kulturrelativisme er to ytterpunkter på en skala over hvordan man skal møte andre kulturer. Etnosentrisme representerer dømmende og nedlatende til andre kulturer i den ene enden, og kulturrelativisme representerer den andre enden av skalaen hvor man på en måte skal prøve å forstå hverandre i en litt for høy grad. Vi burde ikke strebe etter å nå noen av disse ytterpunktene, men heller finne en gyllen middelvei mellom disse to, slik at vi kan møte andre kulturer som medmennesker, med et realistisk syn på å komme overens med de, slik at vi kan klare å fungere i et flerkulturelt samfunn.