fredag 18. januar 2013

Kulturelle forskjeller & Konflikter.


Kulturelle forskjeller og konflikter:

Når man lever i en annen kultur enn den man selv er vokst opp i/ har oppdragelse fra kan det oppstå kulturelle konflikter hos den enkelte. Dette skjer fordi det ikke er overenstemmelser mellom de to kulturene, de normene man er vant til kan være helt andreledes i den kulturen man nå lever i.
Denne konflikten kan løses på ulike måter, her skal vi se litt nærmere på hva den Japanske psykologiprofessoren Ishu Ishiyama mente kunne løse konflikten.

Ishiyama er født i Japan, men bor i Canada, han laget en modell om hvilke konflikter som kan ramme en person og forholdet mellom hjemkulturen og vertskulturen. 

Konflikt i forhold til vertskulturen:
Her vil personen føle en stor forskjell fra hjemkulturen og vertskulturen. Man kan føle at normene er så forskjellige at det er vanskelig å passe inn, man kan føle diskriminering, mangl på aspekt og kan lett bli misforstått av vertskulturen. 

Man kan kjenne at hjemlandets verdier og roller kan begynne å falle bort. Roller som forsørger, autoritære roller kan fort bli litt glemt i den nye kulturen. Hvis de rollene og verdiene man er vant til faller bort på grunn av vertskulturen, kan man lett få et negativt syn på vertskulturen og stereotyper kan fort oppstå. 

Lav konflikt: 
En person som har funnet seg til rette med de to kulturene, en person som kan bevege seg fritt mellom hjemkulturen og vertskulturen ettersom hvilken situasjon vedkommende befinner seg i. Mange indentifiserer seg i første rekke med hjemkulturen, men greier også og indentifisere seg med vertskulturen, på den måten får man en to kulturellpersonligheter. Dette har man sett har positiv påvirkning på unge mennesker med en annen etnisk bakgrunn.

Konflikt i forhold til den hjemlige kulturen:
Her har en person blitt så godt intrigert i vertskulturen at det vil oppstå en konflikt når det kommer til hjemkulturen. Det kan ofte skje med unge mennesker som er i stor kontakt med majoritetssamfunnet via skole, venner osv. En person som er godt integrert i majoritetssamfunnet kan møte kritikk hjemmefra siden de ikke lengere passer inn i hjemlandets kriterier. Det kan skape en konflikt med at den unge personen må holde det hun/han holder på med utenfor hjemmet hemmelig for familien.

Tokulturell konflikt:
Her opplever personen konflikter med begge kulturer. Dette kan skape et stort behov for å holde de to kulturene strengt fra hverandre, dette vil gi personen en usikkerhet og man vil ha en følelse på at man hele tiden må skifte adferd for å bli akseptert.

For å få en bedre forståelse av noen av konfliktene som kan rammen en fra en etnisk minoritetsgruppe i møte med en majoritetsgruppe kan vi se på forholdet mellom kollektivisme og individualisme.

I den kollektivistiske kulturen er man med i fellesskap som setter gruppen fremfor det enkelte individet. I kollektivismen er storfamilien i fokus, det vil si tre generasjoner. Dette felleskapet holder av hverandre både økonomisk og sosial forpliktelser. Man er også knyttet til en større slekt som man har forpliktelser til. Når man utfører en handling er det hele familiens ære som står på spill, derfor er det viktig å tenke før man handler. Slike kulturer bygger ofte på æresmoral, og skamfulle eller gale handlinger vil føre skam over hele familien. Det er vanlig å føre en mer autoral oppdragelse på barna og forholdet på menn og kvinner er ikke alltid likt. En slik kollektivisme kan man finne i land som Tyrkia, Pakistan og andre land i Midtøsten.

I den individualistiske kulturen er det enkelt individet og kjernefamilien som står i sentrum, man må i langt høyere grad greie seg selv enn i kollektivismen. Man fører på mange måter et mer uavhengig liv fra resten av familien. To individer gifter seg uten at noen andre har noe å si om det, begge foreldre har lønnet arbeid, de deler likt på alle arbeidsoppgaver og barna blir oppdratt til å være selvstendige og uavhengige av foreldrene.  I slike land har ofte likestillingen kommet langt, Norge er et slikt land som har en individualistisk kultur.

Hvis man kommer fra en etnisk minoritets gruppe kan det være vanskelig å omstille seg til vår individualistiske tankegang, men man må ikke tro at dette gjelder for alle som kommer fra kollektivistiske land. Hvis man har den innstilingen kan man fort få fordommer og bli altfor generaliserende. 


Utdanning & Kunnskap.


Flere undersøkelser viser at folk med utdanning og akademisk bakgrunn har mer velvilje mot andre etniske grupper enn de som ikke har det. Personer med eksamen fra videregående er mer tolerante enn personer som bare har grunnskoleutdanning. De med akademisk utdannelse er mer velvillige enn de uten høyskoleutdanning.

Dette kommer av flere grunner. En av grunnene kan være at med mer utdanning blir man mer utviklet i sosialiseringsprosessen og at man kan oppføre seg i overenstemmelse med demokratiske normer.  Det er utdanning som gir kunnskap om samfunnet og kan bevise feilaktige fordommer. Utdanning kan gi styrke og styrke individet til ikke å være redd for det ukjente, den gir også kunnskap til forsvar mot urovekkende ting med en annen etnisk gruppe.

Som vi ser er kunnskap om hverandres kultur avgjørende for ikke å komme med feilaktige fordommer og for å hindre feilaktige generaliseringer.